Mange har lagt til seg vanen med å bestille bøker på bibliotekets nettside. Da legger bibliotekarene bøkene i hyller hvor lånetageren så kan hente dem selv, for å så registrere sitt lån i en av de automatiske, digitale skrankene. Som låntager, trenger du ikke freidig, skamfullt eller likegyldig forholde deg til bibliotekarens dømmende blikk, likevel lar du ekshibisjonistisk boken din henge i vestibylen synlig for alle og enhver. I fravær av navn på bestillerne, navn du uansett antageligvis ikke ville blitt gjenkjent, er det ikke så mye det private som det offentlige ved lånet som interesserer meg som voyerist, ihvertfall illusjonen av tverrsnitt, en litterær seismograf. Så som i hylle 35, hvor noen snart vil hente bøker som kan lære dem å være foreldre, og andre som vil henge med i «kulturen» og skal ta fatt på tredje bind av Solvej Balles bok om den evinnelige dagen, mens andre igjen må forte seg å hente sin The Three-Body Problem av Liu Cixin så de rekker å komme gjennom før de ser den nye filmatiseringen til Netflix. Ikke egentlig så skittent, men i aller høyeste grad offentlig, tilgjengelig informasjon som kanskje ikke er verdt bryet å studere særlig nøye, men som du likevel ikke klarer å unngå å legge merke til, noe som føles annerledes enn en tekstlig gjengivelse av en bestselgerliste, fordi du kan se boken med dine egne øyne, ta på den, bla i den, en annens bok.