Jeg tror det var på ungdomsskolen at jeg for første gang innså at det fantes oss som hadde «arbeidstakerforeldre» og dem som hadde «arbeidsgiverforeldre» – og at dette i stor grad betød at jeg måtte jobbe hardere for det meste her i livet enn andre. Mens noen av femtenåringene jeg kjente fikk tjent seg nok penger til å kjøpe et par Miss Sixty-bukser ved å sortere noe brev på kontoret til faren sin, eller som avløser på familiegården, hadde mange av oss ingen vi kunne få jobb og penger fra. Jeg kan huske at jeg klagde til mamma over at det var så urettferdig at alle jeg kjente som hadde fått jobb hadde fått det fra familiemedlemmer, og at jeg skulle ønske jeg kom fra en arbeidsgiverfamilie (kjenner jeg henne rett svarte hun nok et eller annet revolusjonært i møte med min klagesang over å være del av arbeiderklassen, men det skulle ta meg en god del flere år til før jeg innså og satte pris på at jeg delte hus med en kamplysten og revolusjonær feminist uten penger på bok). Noen år senere hadde jeg «blitt voksen» og skulle prøve å ordne meg jobb selv. På «det åpne marked». Og det er denne fasen jeg ble kasta hardt inn i da jeg her om dagen plutselig befant meg dypt nedi midten av 2000-tallet i Gmailen min, nærmere bestemt 2005.

Sommeren 2005. Gorillaz kom med «Feel Good Inc.» og Bertine Zetlitz ga ut «Fake your beauty», mens Crazy Frog lå og masa på topp i hitlistene med sangen «Axel F.» Jeg var 18 år, og selv om jeg følte meg «alternativ» fordi jeg hørte på The Velvet Underground, Cunninlynguists og Belle and Sebastian, og gikk med palestinaskjerf, var jeg en ganske vanlig ungdom som hadde lyst på og trengte en sommerjobb/penger. Ei venninne som var et år eldre og som allerede hadde hatt et par ansettelsesforhold, søkte litt rundt på stillinger som lå ute på Aetat (nå NAV) sine sider, og sendte meg et par jobber hun tenkte passet for meg (evt jobber hun tenkte at jeg hadde sjans til å få). Resepsjonist på Trondheims største treningssenterkjede, 3T: Trim Trening og Trivsel, butikkmedarbeider på klesbutikk, «stuepike» på motell. I emnefeltet på en av e-postene fra henne, der hun tipser om en stilling som butikkmedarbeider i en jakt- og friluftslivsbutikk, har hun skrevet: «Enda en jobb her. Butikker med mannlige kunder liker å ansette søte jenter!» Sjukt bra tips, tenkte jeg, og begynte å legge ved bilde i søknadene. Bilde der jeg så «søt» ut. Jeg søkte og søkte, og i mailen min kan jeg fortsatt den dag i dag finne 15-20 variasjoner av søknaden nedenfor.

Søknad på stilling som medarbeider på Hydro Texaco, Tempe.

Jeg er ei lærevillig jente på 18 år, med godt humør og interesse for markedsføring, salg og arbeid.

Jeg har ingen profesjonell erfaring, men lærer fort – på alle områder. Jeg har ”stå på vilje” og konsentrerer meg 100 % om det jeg driver med. Jeg kommer godt overens med andre og liker at det er godt humør rundt meg, og er det ikke det, gjør jeg noe med det.

Jeg er interessert i å være butikkmedarbeider og sørge for at butikken har et like godt ytre som indre. Jeg har lyst til å jobbe på Hydro Texaco fordi jeg er interessert i å møte mennesker i arbeidsdagen min og syns jobben virker veldig passende for meg. Jeg tror Hydro Texco trenger meg pga mitt gode humør, interesse for salg og mennesker, og mitt engasjement.

Jeg bor nå på Kattem og har derfor en svært god mulighet til å komme meg raskt og enkelt på jobb. Jeg kan både sykle, gå og ta buss, og være der på kort varsel.

Jeg går nå VK2 Medier og Kommunikasjon på Ringve videregående skole. I de to årene jeg har gått der, har jeg lært å holde hodet kaldt i stress-situasjoner, og å være punktlig! Siden jeg nå bor i Trondheim, men skal flytte til høsten, er det aktuelt å jobbe mellom 10.juli og til slutten av august.

Håper veldig på positivt svar og jeg møter gjerne opp til samtale.

Jeg fikk ikke napp på noen av søknadene.

Uansett. Disse mailene med tips om ledige stillinger, og søknadene jeg sendte til jaktbutikker, treningssentre, klesbutikker, pizzaresturanter, bensinstasjoner, moteller og telefonsalg-kontorer, kaster meg hardt tilbake til en fase jeg 19 år senere har helt glemt: En slags coming of age-periode når det kom til det sagnomsuste «a r b e i d s l i v e t». Og nå, 19 år senere, synes jeg det er en blanding av flaut, trist og provoserende å se hvordan jeg allerede som videregående-elev med letthet brukte sexistisk og nyliberalt tankegods for å prøve å karre til meg en skarve sommerjobb. Men jeg hadde jo ikke noe valg, i fravær av en mellomleder som forelder, eller en far med kapital i «arbeid». I dag greier jeg ikke å bestemme meg for om jeg skal le eller kaste opp i munnen av å lese hvordan jeg følte meg tvunget til å selge meg inn som en person med «stå på vilje», som en person med interesse for at butikken skulle ha «et like godt ytre som indre» og og at jeg prøvde å argumentere for at selveste Hydro Texco trengte meg. Det var jo jeg som trengte Hydro Texaco.

Har du en jobbsøknad fra din coming of arbeidslivs-age-periode? Eller en setning med bismak fra en fersk jobbsøknad der du har spedd på litt ekstra med nyliberale fraser? DEL GJERNE! ❤

Foto: Hydro Texaco – Tempe Trafikksenter (1998), Wikimedia Commons / Trondheim Byarkiv