-
Blogg 2024?

En gang for nesten to år siden fikk jeg ånden over meg og lagde en blogg. Det skulle være en kollektiv blogg, der ulike bra folk skulle bidra med små og store refleksjoner rundt små og store ting fra verden, kulturen, samfunnet og livet. Et sted for å dele og få tips til filmer, bøker, eller snedige steder å besøke i byen. Min gode livsvenn Alf Jørgen var selvfølgelig med! Sammen skrev vi en tekst om en insektsfilm vi nylig hadde sett, og prøvde å få med noen venner for å få litt vind i blogg-seilene. Det faila. Ingen av oss skjønte helt hva dette var, og bloggen døde.
(mer…) -
Espresso House-kommunisme

«But Marshall didn’t see it that way. He saw other things happening in Starbucks, other dialectical things.»
Andy Merrifield, 2018,
What We Talk About When We Talk About Cities (and Love)«What if, in short, the desire for Starbucks is the thwarted desire for communism? For what is the ‘third place’ that Starbucks offers—this place that is neither home nor work—if not a degraded prefiguration of communism itself?»
Mark Fisher, 2013,
«Post-Capitalist Desire»Før gikk jeg overstadig ofte på kafé. I det siste går jeg enda oftere på grunn av permisjon. For noen uker siden trillet jeg med barnevognen gjennom Folketeaterpassasjen, og ble klar over at arkitekturkontoret Rodeo sammen med den stilbevisste kafékjeden Fuglen skulle åpne en filial her ved siden av kontoret til arkitektene.
En rekke folk var i sving; et par middelaldrende, skjeggete menn med en drill, en ung dame som bærte ut stoler og tre-fire andre som stod og snakket spent sammen. Et par dager senere kom vi tilbake, rolige Kings of Convenience på høytalerne, og en rolig stemning hang over stedet. Jeg kjøpte ihvertfall en kaffe, men fikk ikke helt den samme følelsen jeg får av å gå på mine favorittsteder, så som Espresso House på Gunerius (akk, hvor ble du av?), Starbucks på Grønland eller Torggata, eller en av de utallige stedene til Kaffebrenneriet. Hvorfor?
(mer…) -
Offentlig skittentøyvask

Mange har lagt til seg vanen med å bestille bøker på bibliotekets nettside. Da legger bibliotekarene bøkene i hyller hvor lånetageren så kan hente dem selv, for å så registrere sitt lån i en av de automatiske, digitale skrankene. Som låntager, trenger du ikke freidig, skamfullt eller likegyldig forholde deg til bibliotekarens dømmende blikk, likevel lar du ekshibisjonistisk boken din henge i vestibylen synlig for alle og enhver. I fravær av navn på bestillerne, navn du uansett antageligvis ikke ville blitt gjenkjent, er det ikke så mye det private som det offentlige ved lånet som interesserer meg som voyerist, ihvertfall illusjonen av tverrsnitt, en litterær seismograf. Så som i hylle 35, hvor noen snart vil hente bøker som kan lære dem å være foreldre, og andre som vil henge med i «kulturen» og skal ta fatt på tredje bind av Solvej Balles bok om den evinnelige dagen, mens andre igjen må forte seg å hente sin The Three-Body Problem av Liu Cixin så de rekker å komme gjennom før de ser den nye filmatiseringen til Netflix. Ikke egentlig så skittent, men i aller høyeste grad offentlig, tilgjengelig informasjon som kanskje ikke er verdt bryet å studere særlig nøye, men som du likevel ikke klarer å unngå å legge merke til, noe som føles annerledes enn en tekstlig gjengivelse av en bestselgerliste, fordi du kan se boken med dine egne øyne, ta på den, bla i den, en annens bok.
-
Film: Hellstrom rydder opp

Film: The Hellstrom Chronicle (1971)
Av: Ed Spiegel og Walon GreenEn bisarr film fra 70-tallet forsøker å finne ut av om hvorvidt vi en en trussel mot insektene, eller om det forholder seg motsatt.
Zoom inn
I denne fiktive dokumentaren zoomes det ekstremt inn på insektene og deres verden, og mange sannheter åpenbarer seg. Sannheter om menneskets forhold til naturen, til oss selv, hverandre, ja til og med til Gud. Gjennom nærbilder av maur, veps, bikuber, termitter får vi servert sannheter om vår samfunnsorganisering, vårt begjær, vår individualitet, vårt store ego, våre frykter og ikke minst om våre dumme forklaringer og strategier i møte det vi frykter.
I The Hellstrom Chronicle presenterer den fiktive biologen Nils Hellstrom sin konspiratorisk ladde teori om at menneskene kommer til å dø ut, og at insektene er de som vil overleve oss. De overlevde tross alt dinosaurene og lærte seg kunsten å fly millioner av år før den første fuglen eksisterte. De overlever stråling, ødelegger maten vår, og kommer tilbake sterkere når vi bomber dem med sprøytemidler.
(mer…)