-
Er boligeiere iboende konservative?
Skjedde det noe med meg idet bankfunksjonæren trykket på knappen? Den som skapte vel én million digitale kroner og sendte dem over til min bankkonto? Fikk jeg om ikke en ny klasseposisjon, samme interesser som overklassen?
Jeg har nettopp kjøpt meg inn i det norske boligmarkedet. Vil det si at jeg først og fremst har blitt en boligeier?
(mer…) -
Overhørt: Ring under forhuden
Sommerro, Solli plass. Torsdag 19. september 2024. 14:00. Fem fine fyrer, 35-40 år, lyst kort hår, varianter av lyseblå skjorte. Finance bros, tar en pils i sola på uteserveringen. Jeg prøver å jobbe, men forstyrres av følgende fragmenter fra finansbrødrenes samtale:
«Ja, kan du gi meg et godt lån da?»
Gutta ser bort på en fyr noen bord bortafor som møter en dame. De jazzer seg opp og en av dem sier flaut høyt: «Wowowwoow, noen har ordna seg!!!»
«Så, leiemarkedet, det er ikke SÅ jævlig bra som de skal ha det til, ass. Han jeg leier ut en leilighet til, i Asker, meldte meg og sa han ikke gadd å betale 28K lenger, og flytta til Drammen.»
«Ja, hørte på kontoret at Storebrand setter ned renta i morra, da»
En av dem lener seg nonchalant mot oss på nabobordet: «er det veiarbeidet bråkete for dere også eller, jenter?»
«Golfklubbene i Stockholm ER så bra, de. Middagene kosta sånn 190kr og en halvliter bare 88?!?! Men ja, så jeg fridde til dama da.»
«Nei dæven – GRATTIS! Hvordan fridde du, da? Putta en ring under forhuden og bare SJVOPPP!??»
«ÆHæhhhæhhhæh»
«Faen, Sverige er så kult, slott overalt liksom»
-
Plagiatparanoia, den kulturelle logikken til teknoføydalismen?
Plagiering bedrives og diskuteres overalt. Hvis det ikke er forhenværende kunnskapsminister Ingvild Kjerkol som er på ferde, så er det fremadstormende Kunstig Intelligens som sømløst suger til seg andres setninger inn i malstrømmen, og gulper dem opp igjen.
Plagiat er plagsomt komplekst. På den ene siden er plagiat det perfekte symptom på stillstanden kjent som senkapitalismen (som i økende grad ser ut til å erobres av teknoføydalismen), hvor ingenting nytt skjer. På den andre siden er ideen om et selvstendig arbeid som noen så skulle stjele en illusjon det er vanskelig å tro at noen andre enn borgerlige patentadvokater virkelig kan stå inne for. I tillegg er det blitt personlig. Jeg har blitt plagiatparanoid: jeg er både redd for å blir frastjålet, for å ikke bli frastjålet, men også redd for å stjele.
*
For en stund siden leste jeg en notis i Morgenbladet, utformet som en nekrolog: «Tekstlikhet (2024-2024)». Nord Universitet landet på at politiker Kjerkols masteroppgave inneholdt plagiat. Notisforfatteren tok dermed til orde for at vi kunne gravlegge dette ordet – «tekstlikhet» – som lenge hadde spunnet rundt politikerens akademiske arbeid. Vi måtte heller snakke om: «Juks. Fusk. Plagiat».
Jeg har imidlertid blitt plagiert i Morgenbladet en gang, i 2021. Da gjorde redaksjonen alt for å overbevise meg om det motsatte, det var ikke en gang snakk om tekstlikhet.
(mer…) -
Sommeren jeg trodde Hydro Texaco trengte meg
Jeg tror det var på ungdomsskolen at jeg for første gang innså at det fantes oss som hadde «arbeidstakerforeldre» og dem som hadde «arbeidsgiverforeldre» – og at dette i stor grad betød at jeg måtte jobbe hardere for det meste her i livet enn andre. Mens noen av femtenåringene jeg kjente fikk tjent seg nok penger til å kjøpe et par Miss Sixty-bukser ved å sortere noe brev på kontoret til faren sin, eller som avløser på familiegården, hadde mange av oss ingen vi kunne få jobb og penger fra. Jeg kan huske at jeg klagde til mamma over at det var så urettferdig at alle jeg kjente som hadde fått jobb hadde fått det fra familiemedlemmer, og at jeg skulle ønske jeg kom fra en arbeidsgiverfamilie (kjenner jeg henne rett svarte hun nok et eller annet revolusjonært i møte med min klagesang over å være del av arbeiderklassen, men det skulle ta meg en god del flere år til før jeg innså og satte pris på at jeg delte hus med en kamplysten og revolusjonær feminist uten penger på bok). Noen år senere hadde jeg «blitt voksen» og skulle prøve å ordne meg jobb selv. På «det åpne marked». Og det er denne fasen jeg ble kasta hardt inn i da jeg her om dagen plutselig befant meg dypt nedi midten av 2000-tallet i Gmailen min, nærmere bestemt 2005.
(mer…) -
Teknoføydalismens tidsalder
Omslag hentet fra Wikipedia. I dag er det førti år siden William Gibsons Neuromancer kom ut, den 1. juli 1984. Den norske utgaven ved Torgrim Eggen kom ut femten år senere, i 1999. I boken kastes vi inn i en globalisert fremtidsverden, bundet sammen av kyberrommet – cyberspace, et begrep Gibson introduserte – en «felleshallusinasjon som milliarder av legitime brukere opplever hver dag… En grafisk fremstilling av data, sammenfattet fra lagringsenhetene i hver eneste datamaskin i hele menneskehetens system». Vi følger hovedpersonen Case inn i en labyrint av mektige kunstige intelligenser, skyggefulle kybernetiske sammensvergelser, kyborger, private romstasjoner, og dypt inn i kyberrommets irrganger. I etterordet skriver Eggen at virkeligheten begynner «å bli forbløffende lik den William Gibson beskriver».
Nå er likheten enda mer slående.
(mer…) -
Fremdeles på sporet av den tapte fremtid
Jeg var nettopp i Bergen. Min kjæreste skulle ta et kurs i urbanisme, mens jeg var så heldig og skulle være med på et arrangement med Jakob Grandin. Samtalen skulle handle om min bok som kom for et år siden, men som jeg aldri rakk å lansere utenfor Oslo.
Det var artig å være tilbake i byen, som jeg knapt har sett siden jeg studerte der i 2011. Da var jeg fremdeles i støpeskjeen, med både om ikke reaksjonære så romantiske og revolusjonære krefter i meg.
(mer…) -
Hat-uken mot Rød ungdom
Eller: En Orwellsk lesning av angrepet på Rød Ungdom og Amrit Kaur.
Mai 17, 2024
Etter at Rød Ungdom valgte sin nye leder, har det florert med anekdoter om at hun representerer en autoritær trussel. Ikke minst har disse kommet fra egne partikamerater. Amrit Kaurs posisjon forklarer hun best selv. Men hvordan kan vi forstå måten Kaur har blitt møtt med, i lys av noen av mekanismene George Orwell beskrev i romanen 1984?
(mer…) -
Planetær bevissthet
«So it was a total program.»
Kim Stanley Robinson,
Ministry for the Future, 2020.«So I come finally to my principal point here, that this latest mutation in space—postmodern hyperspace—has finally succeeded in transcending the capacities of the individual human body to locate itself, to organize its immediate surroundings perceptually, and cognitively to map its position in a mappable external world.»
Frederic Jameson,
«Postmodernism, or the Cultural Logic of Late Capitalism», 1984.Jeg fikk endelig lest ut The Ministry for the Future av Kim Stanley Robinson. Hvis jeg husker korrekt, fikk jeg boken for noen år siden av en misjonerende venn som hadde kjøpt inn et uvisst antall eksemplarer for å spre dem blant sine venner. Da begynte jeg å lese med det samme, på toget nordover en sommerferie. Foruten sin barnslige størrelse er den en utmerket bok å lese på tog, kapitlene flyr fordi de er så korte, og teksten er skrevet så det skal være umulig å misforstå. Og særlig et budskap forsøker boken å hamre gjennom: Vi må bli langt mer ambisiøse hvis vi skal gjøre noe med klimakatastrofen.
(mer…) -
Å nærme seg en bekk
Som del av mitt nåværende ansettelsesforhold skal jeg de neste årene lære mye om en av Oslos lengste bybekker – Hovinbekken. Hovinbekken renner fra Lillomarka i nordøst, gjennom byen og ender i fjorden. For drøyt hundre år siden ble store deler av bekken lagt i rør under bakken, men nå er bekken i ferd med å bli hentet opp, for å igjen bli en synlig del av bybildet.
For å bli kjent med bekken, bestemte jeg meg en dag for å finne dens kilde og å forsøke å gå langs bekken, uansett hvilke hindringer jeg skulle møte på. Dette er en smakebit fra notatene fra turen.
(mer…) -
Andreas Malm om SUVer, gentrifisering og de gule vestene
Et fysisk eksemplar av oversettelsen av Andreas Malm kom i posten idag, og boken er kanskje tilgjengelig på bokhandelen allerede.
Da jeg sammen med Daniel oversatte Hvordan sprenge en rørledning til norsk, var det vanskelig å ikke legge merke til noen moment om byen i boken.
(mer…)
-
Abonner
Abbonert
Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
Den romlige triade 